Mai 2003 Archives

Meet the parents er en film det lett lar seg lage TV-show av, og noen har gjort akkurat det. TVNorge, som er kanalen hvor single blir par og par blir single uten kanskje egentlig å ville det selv, er naturlig nok de som sender programmet.

Mellom 20:30 og 21:30 var det ikke stort annet å se på, og når pappa'n i huset raskt viste seg å inneha kanskje verdens mest beskyttende holdning til sin vakre datter¹ skjønte jeg jo at dette kunne være ålreit tv. Dessverre bar det til tider preg av en McCarthyisk tilnærming til folks fortid. Ikke bare ved graving i arkiver, men også middag med ex-kjærester. Til slutt fremstod de som tre uærlige klyser med sex på hjernen, men dessverre måtte en av de få reise til Hawaii.

Selv om løgndetektortesten var kul ser jeg nok på noe annet neste uke.

Fotnoter:

¹ Søt jente, vært Miss og greier, og selvfølgelig med verdens flotteste fremtid foran seg.

...er den siste torsdagen. Jeg er nemlig fast deltager på Last Thursday (teknologenes motsvar til «First Tuesday») og tilbringer derfor kvelden på disse torsdagene i et auditorium i Dronningens gate. Om du leser historikken vil du se det vært innslag om mange forskjellige tema, og dette betyr også at kvaliteten har vært sterkt varierende. En tur dit er ingen garanti for et flott foredrag, men generelt har det vært bra, og debattene, som oftest i plenum etter et foredrag, har vært lange og interessante.

En annen fast deltager der er journalist/skribent Jan Omdahl, ofte som debattstyrer og innlegger. Nå har han gått hen og skrevet bok, med den ganske uortodokse tittelen Den vakreste kvinnen i verden

Boken handler ikke særlig mye om vakre kvinner, faktisk handler den om samfunnet, Internett, .com-bransjens vekst og fall, hvordan verden ser ut i dag og hvordan verden kanskje vil se ut om noen år, i et forsøk å dra igang en forbausende tyst debatt her til lands.

Hvorfor skriver jeg så litt om denne boken? Enkelt og greit fordi jeg syns den var godt skrevet og full av interessante ting. En god del er allerede kjent for oss som leser Slashdot og Kuro5hin og vil nok være litt kjedelig, men i det store og det hele blir det ikke så mye Slashdotsk «Microsoft er onde og fæle og vil ta over livet ditt» (og godt er det).

Vil du få igang tankemaskineriet og funderer litt på hvordan verden kan komme til å se ut og hvordan du vil at den skal se ut, kjøp (eller lån) boken.

Vårværet har endelig landet med full tyngde. Solen stråler på skinnegangen og mangelen på skyer skriker "utepils!" Varmen oser fra asfalten. Behovet for lett bekledning er akutt og øynene kan hvile på spredte individer av arten "vakre ungpiker nesten uten klær". Byen viser seg fra sin beste side, men ingen smiler på Majorstuen T-banestasjon.

De står der som zombier med sludd og slapseføre på sinnet. Permafrosten har lagt seg i hjernebarken. Gleden over tilværelsen sitter fast under en halvmeter snø. Solen smelter slikt sakte.

Perrongen kunne vært tatt ut av en voldsfilm. Alle går med mord i blikket og en avsagd hagle gjemt under klærne, ut fra intet bryter det hele ut i en ejakulasjon av blod og gørr. Når det hele er over står en høy, eldre herre med lang, sort frakk og hvitt skjegg igjen og beskuer horden av døde kropper, tenner sin sigar og spaserer uanfektet vekk.

Neste gang jeg står på Majorstuen badet i solskinn skal jeg beskjeftige meg med å nyte en iskrem. Det er altfor farlig å observere menneskene rundt meg.