Møt mora mi mer!
Tidligere skrev jeg dette om Meet My Folks og sa jeg ikke ville se på det tirsdagen efter. Det gjorde jeg ikke heller, men jeg har ikke klart å følge opp dette og sett opptil flere programmer i serien. De første gangene var jeg ganske likegyldig og lot meg underholde, men efterhvert har jeg latt meg irritere.
Jeg får inntrykk av at det å finne seg en partner har blitt industrialisert og i starten av prosessen er alle kvinner potensielle hustruer. Forsøker du å starte med å sortere ut noen basert på utseende er du diskrimerende, grunn og har «issues», og du blir straffet med å lese bøker om tom filosofi og egenterapi med titler som «Elsk deg selv» og «Skjønnheten ligger i det indre». Det må derfor være åpenbart at jeg ikke har det helt bra inni meg siden jeg stadig spør meg selv hvorfor den bh-løse servitrusen fortsatt er med i kampen om Europa-turen med denne «Dan». Men jeg digregerer.
Første sorteringskriterie er «Skitne små hemmeligheter». Det hentes frem uhyggelige hendelser av større og mindre proporsjoner, og en av jentene ryker ut fordi hun klinte med studieveilederen sin. Hvordan det er mulig å lempe ut henne i stedet for noen som ikke vet hvor mange dager det er i et år (nevnte servitruse, for øvrig) har jeg vanskelig for å fatte. Jeg bør vel nevne at spørsmålet ikke kom opp før senere, men da avslører jeg bare at de virkelig sliter med hvilken rekkefølge ting bør skje.
Andre kriterie er «talent». Du må gjerne bli med videre om du klarer å blåse såpebobler mens du «danser» til billig musikk iført minimalt med klær, mens det ikke er videre imponerende med utøving av sport eller kultur. Hvorvidt du klarer å oppføre deg nogenlunde dannet ved middagsbordet sammen med familien spiller overhodet ingen rolle.
Tredje kriterie så ut til å være hvor god du er til å kline i et boblebad. Hun som klinte best (og mest) fikk date Dan. Dette er nesten stikk i strid med resten av programmet da utrolig mange forhold delvis baseres på (fylle)klining på et diskotek eller en fest, men de haler det i land ved å sørge for at kjekkasen kliner uhemmet med en mens en annen må se på. Folk som har det fælt lages det tv av.
Fjerde kriterie så en stund ut til å bli «Er sex på gressplenen med deg godt?», gjennomført under daten, men dette ble bryskt avbrutt av en irritert moder som hadde sett hele opptrinnet på tv (videovervåking av barna dine ruler, må vite) og ikke aksepterte at bukser åpnes. Dersom du syns sønnen din bedriver uanstendig atferd på tv vil jeg anbefale av-knappen.
Femte kriterie er flere (små) skitne hemmeligheter, men denne gangen gjennom avspilte videoopptak av folk som visstnok er vennene dine. I min naivitet trodde jeg venner var folk som fortalte gode ting om deg til andre, men nei. Venner baksnakker deg. Ordentlig. Uten noen form for skam. Og de gjør det foran et videokamera. Det ser ut til å forventes at du betrakter de som vennene dine også efter seansen.
Sjette kriterie er intelligens, alternativt allmennkunnskap, alternativt mangelen på begge deler (dette kommer jeg tilbake til). «Hvor mange dager er det i et vanlig år?» «Hvilket år var krigen i 1812?» «Hva er første bokstav i ordet 'pneumonia'?» Enkelte spørsmål er noe ualminnelige, mens andre burde ha fullstendig åpenbare svar. Til tross for det siste klarer altså enkelte deltagere (servitrusen, ja) å svare feil på første spørsmål. Og til tross for det ryker de ikke på huet ut. Hadde jeg vært publikum ville jeg buet heftig.
Syvende kriterie er ekskjæresten din. Vi som har lest Bitch rules vet at en ikke skal være venner med eksene sine (og at boken ikke heter det samme i USA (hvilken overraskelse (ikke!))). Nevnte eks er selvfølgelig med for i detalj å legge ut om minst en skitten hemmelighet om deg. Positive kommentarer er til nøds lov, men kun dersom det involverer «skitten» sex, det vil si for eks sex med håndjern ispedd kommentarer av typen «vill i senga».
På dette tidspunktet har mangelen på lettkledde mennesker i fuktige omgivelser medført synkende seertall og derfor lar man de som er igjen (jeg har galant hoppet over noen elimineringer) dra på spa for å drikke vin og henge i boblebadet. Etter nok vin begynner de med sensuell massemassasje, den kjente selskapsleken «flasketuten peker på» og Dan får testkysse alle jentene. Det hele avbrytes av den tv-tittende moderen som denne gangen eksponerer litt homofobi ved å avsløre at hun blir syk av å se to jenter kline. En av jentene settes derfor i løgndetektorstolen og blir spurt om hun er seksuelt tiltrukket av kvinner. Slike ultrakontroversielle spørsmål er viktig, og bør dra opp ratingen.
Det er nå tre damer igjen i kampen om tur til Europa med Dan, og en episode gjenstår. Jeg kommer selvfølgelig til å se den fordi jeg lurer på hvordan det hele ender, og ikke har tenkt til å google efter svaret. Hvorvidt jeg kommer til å like det er uvisst, men jeg sliter virkelig med å se den store underholdningsverdien i et konsept hvor basisingrediensene ser ut til å være store mengder oppgravd møkk fra folks fortid og halvnakne damer i våte elementer. Ei heller forstår jeg helt hvordan den beste partneren må være den som har minst bagasje pakket i kofferter av feil merke. Det kan tenkes jeg bare er helt ute av takt med resten av verden, eventuelt i forhold til tv-hungrige folk fra Los Angeles, noe jeg for såvidt fikk bekreftet efter å ha lest søknadsskjemaet for single hankjønn (de har også et for single piker). Spørsmålene i disse skjemaene gav meg igjen grunn til å tvile på folks intelligens da jeg ikke helt forstår hvorfor noen vil svare på alle disse når det er et tv-selskap som spør. Har sikkert noe med meg og utakt å gjøre, som sagt.
(Mens jeg tittet rundt på websidene til programmet fant jeg forresten også intervjuet med familien Maloney hvilket er mor & far i de nå pågående episodene)
Leave a comment