Desember 2003 Archives

Først var det vår og jeg fikk en pakke blomsterfrø. «Mitt forhold til Telenor er som blomsterfrø» tenkte jeg. De kan du så om våren, nære de med lys, omtanke og jevnlig vanning, og se de gir deg glede gjennom vakre blomster i lange tider. Jeg liker vakre blomster. Er jeg flink til å stelle de? Ikke spesielt, kan det se ut til. Like i forveien hadde min unge laubærplante sovnet stille inn, til tross for at den stod i selvvanningspotte. Frøene fikk hvile i sin pose og jeg overlot vanningen av Telenor til bankkontoen.

Så ble det høst og jeg fikk råd om å plukke sopp i naturen. «Mitt forhold til Telenor er som soppturer» tenkte jeg. Med gode venner og kyndig veiledning utforskes Nordmarka på jakt etter velsmakende tilbehør til middagen, og vi legger oss mette og fornøyde. Jeg bor midt i asfaltjungelen, det vokser ikke spiselig sopp her, de kjøper vi i butikken. Kyndig veiledning om tilbehør til mat står i kokeboken. De gode vennene inviteres heller på rødvin og mat enn på tur i skogen for å finne soppen som vokste i fjor. Om vi i det hele tatt finner noen, for jeg aner ikke hvor i marka soppen vokser, og nåler i høystakker leter jeg ikke etter. Jeg lot boken ligge og overlot soppkjøpet til bankkontoen.

Det ble vinter (i den grad snøfattig november kan kalles «vinter») og jeg fikk en kortstokk. «Mitt forhold til Telenor er som en kortstokk» tenkte jeg. Den gir deg glede alene gjennom de mange kabaler, eller i form av et spennende spill i lystig lag med gode venner. Jeg er glad i både kabaler og både kortspill og pakket ivrig opp. Med en god kamerat på telefonen stokket jeg kortene, lett på hånden slik jeg pleier og la kabal. Og jeg fortsatte. Foran TV-en la jeg kabal, mange ganger. «Talkshow er mest prat» tenkte jeg og la kabal. Inne på kjøkkenet med en kopp kakao. Idioten skulle gå opp, da kunne jeg sove godt. Kortstokken ble sliten. Veldig sliten.

Like over helgen ble kortstokken kassert, flere av kortene hadde gått opp i limingen på begge sider. «Telenor er kvalitet» tenkte jeg og sendte dem en mail for å si at slike kortstokker ikke var deres navn verdig. De sendte meg en ny. Igjen pakket jeg opp med glede. Jeg var virusinfisert og la kabal foran TV-en mens pleddet varmet meg. Jeg la mer kabal foran TV-en, Dr. Phil er mest prat. Enda mer kabal, nyhetene er også mest prat. Og kortstokken ble sliten. Veldig sliten.

Telenor er som en kortstokk. Den er laget så billig som mulig og av slett kvalitet. Tre flak papir limt sammen. Er du heldig varer den over helgen.

Jeg jubler hver dag jeg kan stå opp og ADSLen min fortsatt virker. Kortstokker overlater jeg til bankkontoen.

Utrolig nok leste jeg dette på forsiden av Nettavisen før jeg fikk med meg at "Arne":http://www.elcash.com/bygones/000370.php hadde blogget om det. Så oppdatert er jeg, liksom. Nå har Spray da lansert sin blogg i pilotversjon, og oppfordrer selvfølgelig alle til å registrere seg fort som fy slik at deres favorittkallenavn ikke blir tatt. Da kan de jo skryte av X-tusen registrerte medlemmer og blablabla. Men nok om det, for altså, nå består jo Spray-imperiet av følgende: * SprayDate, hvor kåte folk som ikke er spesielt flinke til å stave eller skrive fort kan legge ut nakenbilder av seg selv og avtale sex med andre. * SprayMail, hvor de kåte folkene kan sende de virkelig nakne bildene av seg selv til andre kåte folk uten at en administrator klasker dem i hodet for ufin oppførsel. * SprayChat, hvor de kåte folkene som ikke er spesielt flinke til å stave, men som klarer å skrive såpass fort at en form for "samtale" kan foregå, kan avtale sex med andre og sende de nakenbilder av seg selv. * SprayBlogg, hvor de samme kåte folkene kan legge ut kontinuerlige kontaktannonser hvor de jakter på de andre kåte folkene de allerede kommuniserer med på SprayDate eller SprayChat, og la verden få se enda flere nakenbilder av dem selv efterfulgt av inngående forklaringer om hva de gjorde på den festen hvor nakenbildet er tatt. Verden blir et stadig morsommere sted å leve.