Mars 2006 Archives
Tradisjonen med å annonsere avgang ankom bloggverden for en stund siden. Tidligere har tradisjonen vært å observere på Usenet. I dag satte jeg ord på det.
[14:44] <NettRom> kan vel lansere begrepet "hjortefrekvens", hvor ofte en sier en skal slutte
[14:45] <NettRom> og enheten "Hp", "hjortepause", hvor lenge en holder seg borte, 1Hp tilsvarer 1 uke
[14:46] <NettRom> næh, "hjortestans", 1Hs = 1 uke
Jeg jobber med en novelle, jeg leser om sex. Noe av det jeg leser er lure ting. Kristin Spitznogle skriver om «Et moderne kyskhetsbelte» i sin blogg. De fleste kommentarene handler om omskjæring og religion. En viktig sak, og jeg er enig i at det er forkastelig, men dette skal ikke handle om den saken.
Dette handler mest om mannen og hans rolle i seksuallivet. Kristin skriver:
«Han må legge til rette for at kvinnen skal føle at hennes nytelse er hans største ønske.»
«En mann som gjør sitt ytterste for å tilfredstille [sic] sin partner…»
Jasså, må han gjøre det? Hun skal altså ikke føle at de er likeverdige og begge med på å balansere sexøkten, men at han hever hennes nytelse over sin egen, og gjør sitt ytterste for å tilfredsstille henne. Det burde ikke komme som noen overraskelse at jeg er litt uenig.
Min uenighet betyr ikke at jeg er tilhenger av et annet ytterpunkt. En kan sette Spitznogles altruistiske ideal opp mot egoismen, men jeg er ikke for ekstremiteter av det siste heller. Et sted i mellom balanserer det hele, der din egen tilfredsstillelse er det ene målet, din partners det andre, og jakten på det siste en medvirkende årsak til det første. Det må da være bedre med et mannsideal hvor han skjøtter flere oppgaver samtidig?
Spitznogle nevner den egoistiske mannen, hvor kvinnen blir servitør, som eksempel på gale betingelser. Det settes derimot ikke spørsmålstegn ved den altruistiske mannen, hvor rollene virker reverserte. Han ofrer seg til fordel for deres felles beste, hennes tilfredsstillelse. Serverer henne nytelse, en visergutt på vei med orgasmepakken. Blir et instrument i hennes orkester, og hans behov reduseres til en fysisk bagatell, et spørsmål om litt kos, klining og det nødvendige antall jukk. Nei, nei, nei.
Ligger det et skjult maktspill her? Om hennes tilfredsstillelse blir hans ultimate mål, kan hun tilfredsstille seg selv og bruke det som våpen. En liten tur ut på jordet kanskje, men det er på den annen side greit å vite hvordan det ser ut der. Jeg leser en tjukk bok om unges sexvaner, og unge menns manglende kilder til intimitet oppgis som en mulig årsak til deres oppofrende oppførsel i sengen. Avisartikler som oppfordrer til oppofring er ikke til hjelp.
