Paulo Coelho?

| | Comments (10) | TrackBacks (0)

Jeg sliter med å forstå meg på Paulo Coelho. Foreløpig vil jeg formulere det slik. I utgangspunktet har jeg ikke noe imot hverken mannen, hans bøker eller hans livssyn. Så langt har jeg lest litt i bloggen hans, samt noen artikler i Warrior of the Light Online. Ideen hans om at vi skal gå vår egen vei passer ganske godt med mitt syn, jeg ser gjerne en verden mer åpen for at vi kan følge våre drømmer. Der jeg derimot ikke følger ham er måten han beskriver verden på. Hans beskriver en verden vesentlig forskjellig fra min, men allikevel tar han seg den frihet å formulere seg som det er slik verden er. Dermed ender mye av innholdet i Warrior of the Light opp med å ikke fungere for meg.

Jeg skulle som sagt gjerne ha mer forståelse for hva greia er. Å starte med å be meg lese bøkene hans for å finne det ut er et dårlig råd, dersom jeg var enig med deg i at det var en lur løsning hadde jeg forlengst kjøpt (minst) et par og begynt å lese. Er det spesielle artikler i Warrior of the Light du gjerne syns jeg burde se på? I så fall, hvorfor det? Har noen andre blogger skrevet lure ting om ideene hans blir jeg glad om du har en link jeg kan få. Likeså om noen er uenige med ham og har skrevet bra om det. Er du i samme situasjon som meg, eller kanskje du er stor fan av ham? Legg gjerne igjen en kommentar og si noe om hvorfor han funker eller ei.

Jeg ber ikke om en krangel, jeg ønsker ikke å ha rett eller feil, vinne eller tape, for det er ikke et problem at vi er uenige. Helst vil jeg kanskje bare bli litt klokere. Kan du hjelpe?

0 TrackBacks

Listed below are links to blogs that reference this entry: Paulo Coelho?.

TrackBack URL for this entry: http://ugla.dyndns.org/mt/mt-tb.cgi/66

10 Comments

Martin said:

Jeg har lest Alkymisten og den var veldig bra. Handlet igrunn om at det vi leter etter ofte er rett under nesetippen vår, og kanskje også at vi skal være glad for det vi har...

Men hvordan han beskriver verden? Hva mener du?..har ikke satt meg så mye inn i hans verdenssyn ihvertfall. Han er jo katolikk da og jeg vil jo anta at dette også preger bøkene hans og hans syn på verden.

morten said:

Takk for kommentaren din, Martin!

Du sier Alkymisten var bra. Jeg savner litt mer informasjon om hvordan du kommer frem til det. Hva med boken er det som er bra? Var det historien, språket, rollefigurene, eller kanskje noe annet? Er det noe i boken som er mindre bra?

Et eksempel på hvordan han beskriver verden finner jeg igjen i Warrior of the Light, #149, «The sign»:

«But here there are only the three of us and the two pianists. I can see the expression on both their faces: joy, sheer and utter joy. They are not there to impress an audience, but rather because they feel that this is the gift that God has given them to talk with their souls.»

For det første er jeg uenig med ham når han generaliserer musikere til å ville imponere publikum, men det er en digresjon. Det som *er* viktig er måten han beskriver motsatsen til imponeringen på. Mitt verdenssyn tilsier ikke at disse evnene nødvendigvis er en gave fra Gud.

I det jeg har lest av ham sålangt har denne religiøse innfallsvinkelen vært tilstede, og brukes gjerne som fundamental byggesten og forklaring. Dersom det skal fungere for meg trenger jeg åpenhet for at konkurrerende ideer kan være riktige.

Martin said:

Det er såpass lenge siden jeg har lest den at jeg dessverre ikke kan gi deg noe godt og utfyllende svar. Selve poengene i boken var vel ikke så fantastiske synes jeg. Det er heller måten Coelho forteller på. Han er flink å formidle historier synes jeg. Jeg følte nesten at jeg var der nede selv og fikk lyst å dra og se. Å utforske.

Denne musikergeneraliseringen...er du sikker på at det er hans egentlige mening? Jeg tolker det vel mer som en naiv barnlig måte å tillegge enkelte "grupper" egenskaper som vi selvfølgelig vet at ikke alle av dem har. Dette synes jeg faktisk kan ha sin sjarm..forutsatt at han ikke mener det i virkeligheten :P

MEN så var det altså disse gavene fra Gud..
Du skriver: "Dersom det skal fungere for meg trenger jeg åpenhet for at konkurrerende ideer kan være riktige."
Jeg synes jo bøkene hans kan være en kjempefin måte å misjonere på da, om det religiøse aspektet altså ligger til grunn for historiene..og jeg vet på en måte ikke helt hva jeg skal si til tanken din om at det skal være en åpenhet for at konkurrerende ideer kan være riktige, hehe..
Jeg har som sagt ikke lest nok av ham til å gi noen helt fantastiske svar. Jeg ser ikke på ham som et geni eller noe (ihvertfall ikke enda), men han er dyktig med historiefortelling.


morten said:

Litt treig svarhastighet her, beklager det.

Etter også å ha lest endel anmeldelser av Alkymisten på Amazon konkluderer jeg foreløpig at han gjør et rimelig godt forfatterarbeid, mange fremhever at historien er inspirerende og godt fortalt. Det gjenspeiler også det inntrykket jeg satt igjen etter å ha tittet i bloggen hans og på Warrior of the Light (WotL). Hans «Daily Message» og mange av historiene på WotL er hva jeg typisk vil karakterisere som inspirerende.

Det løser fortsatt ikke det som for meg er vanskelig, det nyreligiøse budskapet hans, som jeg opplever blir servert som en selvfølgelighet. Misjonering er en god beskrivelse, men den hjelper meg ikke å forstå hva som innebærer at så mange ser ut til å sluke budskapet hans med hud og hår. En av mine foreløpige konklusjoner, som jeg unnlot å starte dette med da jeg ikke hadde lyst på en skyttergravskrig, er da at dersom fortellingen er inspirerende og godt fortalt, så kan en slenge inn ganske drøye påstander uten at det påkaller kritikk og dårlige salgstall. Jeg fant en liste sitater fra en av bøkene hans, og jeg håper ikke den er representativ for hva andre ønsker å sitere, i og med at den inneholdt en drøss platte selvfølgeligheter.

Kall det gjerne en motsetning mellom følelser og logikk om du vil. Jeg skjønner meg foreløpig ikke på den, til det er avstanden mellom de to gruppene for stor.

Når det kommer til musikerne så ser jeg på hans generalisering som et retorisk virkemiddel. Han starter med en drøy påstand slik at det som er historien fremstår som den utrolig vakre kontrasten. Hvorvidt han mener det eller ei kan vi bare spekulere i. Det blir ikke noe mer riktig av den grunn, naturligvis.

Minneapolise said:

Har bare lest alkymisten, og skjønte ikke helt alt oppstyret rundt boka. Den var ok, men den irriterte meg også til tider.

Kan ikke gjøre deg noe klokere, men du er i alle fall ikke den eneste som ikke er Coelho frelst.

Marimor said:

Hei Morten...
Nå har jeg ikke lest så mange bøker av mannen, men både "11 minutter" og "Alkymisten" har vært godt stoff til ettertanke.

Nå kjenner du jo til mit livssyn, min tro og vet hva jeg står for. Og nettop det at Coelho er så tydelig i hva han mener og tror på gjør ham meg veldig godt spiselig. Jeg foretrekker at folk er tydelige når de kommunikerer sin verdensoppfattelse. For så kan den utfordre meg og min verdensoppfattelse og påvirke at jeg utdyper og avprøver den i indre diskusjoner og samtaler med andre.

Det er noe ærlig i hans skriverier, han kommer med noen almennmenneskelige oppfattninger og betrakninger. I tillegg til dette har han valgt ett annet forklarings og billedsett en meg, han har valgt Gud og kristendommen. Jeg ser ikke noe problem i at man velger et biledsett, det gjør det enklere å finne en nøkkel til bildene han bruker, enklere enn om han hadde valgt å lage egne bilder. Og som tilhenger fraksjon av en mindretalls religion vet jeg hvor vannskelig det er å forsøke å forklare meningen bak dyrkingen av Sol, Måne, Jord, Regin og Megin. Meningen i begrepet og symbolet Sol og alle dets aspekter. I Coelhos tilfelle er begrepsapparatet mere tilgjengelig for "allmenheten", vi lever i et kristent samfunn der alle kan forstå betydningen av de kristne symboler han benytter.

Og så; er jeg så enig i alt hva mannen sier, selvfølgelig ikke, han har sett verden på sin måte, og jeg på min. Og for meg er det revnende likegyldig hvordan og hvorfor disse to pianistene har blitt så gode til å gjøre det de gjør. Det vesentlige er at de har funnet en vei inn i seg selv, en vei til å føle at de gjør det som er meningen med deres liv. Kall det Zen, kall det Gud kall det hva du vil... Jeg er bare glad for at Coelho forteller historier om mennesker som har funnet sin vei. Disse historiene kan inspirere andre til å gjøre det samme, til å fullende sine liv og sitt potensiale.

Og meningen med livet er å fylle livet med mening.....

Avil said:

Eg har berre lese Victoria skal dø, og eg syns den var temmeleg dårleg.
Paulo Coelho tværar ut det som burde vere ei novelle i ei heil bok, eg får Jostein Gaarder-vibber av dei tankane som blir formidla, og kombinasjonen gjer at eg også etterkvart blei drittsur på den sjølvhøgtidelege og "behageleg lavmælte" forteljarstemma.

Det er kan hende ikkje så mykje meir å forstå.

morten Author Profile Page said:

Verden går litt tregt for tiden, så responsen min tar dessverre noe tid.

marimor: Takk for innspill! Ditt poeng angående allmennheten i den kristne billedbruken hadde jeg ikke tenkt på, så det var fint du nevnte det. Han oppnår kanskje mer gjenkjennelse blant sine lesere, og er en av grunnene til at så mange liker ham, det gir mening i deres verden? For som du senere påpeker, det handler mye om inspirasjon, til å våge å søke etter sin vei, og ut fra det jeg har sett er han flink til å treffe riktig der.

Avil: Hva legger du i Jostein Gaarder-vibbene? Jeg har ikke lest stort av mannen, ved siste opptelling intet i det hele tatt, og har derfor ikke noe forhold til hans bøker. Når det kommer til Coelho la jeg ikke merke til selvhøytidelighet, men har heller ikke fått inntrykk av at han er særlig humoristisk. Derimot opplevde jeg mye alvor, og i kombinasjon med innholdet er "behagelig lavmælt" muligens en god beskrivelse av det. Takk for kommentar!

Minneapolise: Det høres ut som vi har omtrent samme forhold til dette, selv om våre innfallsvinkler har vært forskjellige. Kanskje må jeg bare lese mer av ham for å se om jeg fatter greia, bare det nå ikke irriterer meg for meget. Takk til deg også!

Trips & Tics said:

Jeg skjønner hva du mener, har litt samme forhold til fyren. Jeg har lest flere av bøkene, men har bestemt meg for å la være. Blir bare så dritirritert når noen misjonerer om hva jeg skal mene og tro, og Coelho gjør det på en sånn innpåsliten invarderende måte syns jeg. Unntaket er Veronica bestemmer seg for å dø, hvilket jeg syns er en kjempefin bok.

Avil said:

Nei, det eg meiner er vel at både Coehlo og Gaarder tek opp slike "filosofiske spørsmål" og tværer dei alt for mykje ut, som om lesaren er stokk dum.

Eg er ikkje så begeistra for slike "undrande barnekvinner", men "undrande barnemenn" er om mogleg endå mindre mi greie.

Leave a comment

About this Entry

This page contains a single entry by morten published on September 18, 2007 7:40 EM.

Gjeldsautomat was the previous entry in this blog.

Find recent content on the main index or look in the archives to find all content.

Powered by:
Movable Type